LANGRENN, EN KONDISJONSIDRETT PÅ ALLE MÅTER

Langrenn har vært, og vil fortsatt være en kondisjonsidrett, sjøl om enkelte veteraner, med tårer i øynene peker på at det det blir lenger og lenger mellom tretti- og femtikilometrene.
Langrenn handler om å være utholdende på alle måter, ikke minst utenfor løypa. «Rom ble ikke bygd på en dag», heter det. Ordtaket gjelder i langrenn også, ikke minst der. Du må ha vilje til ikke å gi deg, og evne til å tåle å tape – ett år, ofte to år, noen ganger enda lenger. Opp gjennom årene har mange fått erfart det. En dårlig plassering i et Hovedlandsrenn trenger ikke bety at du ikke kan bli en meget habil langrennsløper som senior.

HOVEDLANDSRENNET
Faktum er at flesteparten av de som vinner Hovedlandsrennet rennet ikke greier ikke å hevde seg når de, 8-10 år senere skal konkurrere som seniorer. Ja, de aller fleste har «lagt opp» på dette tidspunkt fordi de har mistet trua på seg sjøl. Men det fins sjølsagt unntak. La oss ta noen eksempler: Ivar Formo, Oddvar Brå, Ove Aunli, Tor Håkon Holte, Grete Ingeborg Nykkelmo, Krister Sørgård, Arild Monsen, Bente Martinsen, Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug, Hans Christer Holund og Sondre Turvoll Fossli vant alle sammen hovedlandsrennet,

mens andre aldri greide å gå helt til topps. Blant disse finner vi mange kjente navn:

Vegard Ulvang, Berit Kvello, Inger Helene Nybråten, Britt Pettersen, Pål Gunnar Mikkelsplass, Anne Jahren, Hilde Gjermundshaug, Marit Wold, Bjørn Dæhlie, Elin Nilsen, Oddbjørn Hjelmeset, Gudmund Skjeldal, Thomas Alsgaard, Tore Ruud Hofstad, Johan Kjølstad, Eldar Rønning og Tord Asle Gjerdalen, Eirik Brandsdal, Anders Gløersen og Pål Golberg. Blant mange andre.

VÅR UNDERSØKELSE
Vi har tatt for oss gutteklassen i 1988-kullet og sett på utviklingen helt fra det året noen av guttene debuterte på den «nasjonale arena» i Ungdommens Holmenkollerenn i 2001. Rennet samler mange av de raskeste 13 og 14-åringene i Sør-Norge. Vi har sett på hvordan årskullet presterte 2 år senere, i 2003, i Hovedlandsrennet, enda 2 år senere, i 2005 i junior-NM,  og tilslutt i senior-NM 2013. (Vi er sjølsagt klar over at Ungdommens Holmenkollrenn ikke i samme grad som de andre konkurransene samler løpere fra hele landet og har forsøkt å ta hensyn til det).

RESULTATER
Blant de 100 beste i Ungdommens Holmenkollrenn (UH) finner vi igjen så å si samtlige i Hovedlandsrennet 2 år senere. Men ser vi på hvor mange av de 100 beste i UH i 2001 som fortsatt konkurrerer aktivt i seniorklassen, så kommer vi til beskjedne 6. (Sannsynligvis ville antallet vært dobbelt så stort om UH hadde samlet deltagelse fra hele landet). En av disse er for øvrig en viss Sjur Røthe fra Voss. Han blir nr. 77 i UH i 2001.

Ser vi på tilsvarende måte på de 100 beste i Hovedlandsrennet i 2003, så ser vi at 11 av disse konkurrerer i seniorklassen i dag. Nevnte Sjur Røthe  har nå rykket frem til 50. plass. Han blir slått med 1.40 av vinneren i rennet som for øvrig ble arrangert i Holmenkollen.

2 år senere, i 2005, tar vi for oss resultatlista fra junior-NM (som for øvrig ble arrangert i Molde).
Av de 100 beste konkurrerer 14 i dag i seniorklassen. Vossingen har nå rykket opp til 4. plass.

Tilslutt, under senior-NM i 2013 deltok 9 løpere fra 1988-gjengen. Vår gjennomgangsfigur, Sjur Røthe nr nå nr 3, bare slått av Martin Johnsrud Sundby (1984) og Finn Hågen Krogh (1990). De andre 1988’erne presterte slik: 18, 31, 38, 46, 47, 70, 73 og 84.

KONKLUSJON
I dag er Sjur Røthe som dere vet «en av gutta» på landslaget. Et sted i Første Mosebok i Bibelen skrives det om Jacob, som på jakt etter hustru, først måtte arbeide sju år for å få Lea (som han ikke var så begeistret for), og deretter i sju nye år for Rakel som var den han i utgangspunktet ville ha.
Det er kanskje slik med langrenn også; det gjelder å sette seg delmål og ikke miste fokus.
Vi tror at våre funn gjelder for alle aldersklasser og for begge kjønn. Gradsugne idrettsakademikere,
gå løs og bevis, eller eventuelt motbevis dette. Vi skal slutte med å gjøre et overslag over hvor mange fra hvert årskull som kan håpe på en landslagsplass. Regner vi at herrelandslaget teller 15 løpere, og at en løper kan holde seg på topp i 15 år kommer vi til at hvert årskull i gjennomsnitt kan regne med å rekruttere 1 løper til landslagene.

STÅ-PÅ jenter og gutter!

NOEN TANKER RUNDT PROSEDYRER FOR STARTREKKEFØLGEN I LANGRENN

Det kan se ut som langrennsarrangørene har glemt hva som ligger i ordet trekning i forkant av en konkurranse. I «gamle dager» ble den enkelte løpers startnummer trukket tilfeldig innenfor hver enkelt klasse, f.eks ved at lapper med samtlige deltageres navn ble lagt opp i en hatt. Første navn opp av hatten fikk startnummer 1, andre navn startnummer 2 osv. Etter hvert skjønte en at denne fremgangsmåten, enten den opprettet manuelt som nevnt ovenfor,  eller elektronisk vha en PC, hadde visse svakheter. Hva om forholdene endret seg vesentlig under løpets gang? I stor renn der klassene er store, kan det ta mer enn en time å avvikle starten. Hva om forholdene ender seg vesentlig mens starten pågår? Seeding ble løsningen. De antatt beste løperne starta i en spesiell gruppe («red group», heter det på FIS-språk). Dermed sikra en at disse løperne fikk tilnærmet like forhold.
VM I SAPPORO
Men det gav også outsidere en unik sjanse. Det skjedde eksempelvis under VM i Japan for noen år siden. Lars Berger, starta på et tidlig startnummer, langt unna red group, og fikk gå praktisk talt hele 15-kilometeren før en veritabel snøbyge satte inn og gjorde at de antatt beste var sjanseløse. Lars vant, som noen vil huske, 35 sekunder foran en annen tidligstartende outsider, Leonid Karnejenka. Best av gutta i red-group ble for øvrig Tobias Angerer, slått med et lite minutt av Lars. I slike tilfeller tyr  reporteren ofte til floskler som «langrenn er jo en utendørsidrett» for å rettferdiggjøre en åpenbar urettferdighet.

TV’S ROLLE
Etter hvert oppdaga en at red group- prosedyren også passa som hånd i hanske for en annen viktig aktør, TV-selskapene. Ved å la løperne starte etter et på forhånd antatt styrkeforhold, med red-group helt tilslutt, fikk en automatisk skapt en dramaturgi i TV-sendingen som passa annonsørene godt.  Reporterne koste seg også; de kunne spare den høyeste fistelen helt tilslutt. I dag har en funnet ut at en kan oppnå enda bedre virkning ved å «tune» denne prosedyren ytterligere. Ved å putte inn noen antatt mindre gode løpere inn i red group,  mellom «de de store gutta» blir sendingen litt lenger. Det gjør seg både for de som vil ha fokus på reklamebannere, for produsenten som ønsker en tanke mer «contentum»,  og for seerne som trenger tid til å fylle på varm kaffe.

FIS-PUNKTER
FIS var  naturligvis tidlig lydhøre. FIS-lister basert på poengrangering ble i langrenn  innført i sesongen 1992/1993. Da hadde systemet vært i drift i mer enn 10 år innen alpint. Sesongen etter, i 1993/1994 tok hopp FIS-punkt systemet i bruk.   I dag får, som dere vet, alle løpere som deltar i større renn, nasjonale og internasjonale, FIS-punkter utfra hva de presterer i konkurransen. (akkurat slik det eksempelvis skjer i sjakk).  I alle FIS-renn utenom VM, WC og OL tar en utgangspunkt i FIS-lista i en eller annen form. Av og til trekkes det, av og til ikke; prosedyren er ikke nøye beskrevet i regelverket. Min oppfatning er at det går mot at det ikke trekkes, FIS-lista snus på hodet, løperen med minst poeng starter sist. Oftere og oftere.

ARRANGØRLATSKAP?
Dette skjedde eksempelvis under Skandinavisk Cup i Finland denne helga. Dette kan noen ganger gjøre rennene like og uspennende. Vi tror at det vil slå bedre an både blant løpere og blant publikum om de påmeldte løperne alltid  ble delt inn i 3-4 grupper basert på FIS-punktene, og at det ble trukket en tilfeldig rekkefølge innen hver gruppe. Dette vil skape en noe mer flokete trekning, men i en PC-tidsalder burde det være godt innfor grensen for hva som er mulig.

LANGRENN ER EN KONDISJONSIDRETT I ALLE BETYDNINGER

Langrenn har vært, og vil fortsatt være en vaskekte kondisjonsidrett, sjøl om enkelte veteraner, med tårer i øynene peker på at det det blir lenger og lenger mellom tretti- og femtikilometrene. Les Thor Gotaas fasinerende fortelling om hvordan langrenn og norsk kultur på mange måter er to sider av samme sak. For langrenn handler om å være utholdende på alle måter, ikke minst utenfor løypa. «Rom ble ikke bygd på en dag», heter det. Ordtaket gjelder i langrenn også, ikke minst der. Du må ha vilje til ikke å gi deg, og evne til å tåle å tape – ett år, ofte to år, noen ganger enda lenger. Opp gjennom årene har mange fått erfart det. En dårlig plassering i et Hovedlandsrenn trenger ikke bety at du ikke kan bli en meget habil langrennsløper som senior.

HOVEDLANDSRENNET SOM MÅLESTOKK
Hovedlandsrennet er en av de første utfordringene som møter en ung langrennsløper. For første gang skal de måle krefter med  løpere ikke bare fra bygda eller kretsen, men fra hele landet. Hvor god målestokk er plasseringen i dette rennet på hvordan det vil gå videre?
Faktum er at flesteparten av de som vinner Hovedlandsrennet rennet ikke greier ikke å hevde seg når de, 8-10 år senere skal konkurrere som seniorer. Ja, de aller fleste har «lagt opp» på dette tidspunkt fordi de har mistet trua på seg sjøl. Men det fins sjølsagt unntak. La oss ta noen eksempler: Ivar Formo, Oddvar Brå, Ove Aunli, Tor Håkon Holte, Grete Ingeborg Nykkelmo, Krister Sørgård, Arild Monsen, Bente Martinsen, Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug, Hans Christer Holund, Pål Golberg og Sondre Turvoll Fossli vant alle sammen hovedlandsrennet.

Men andre greide aldri å gå helt til topps. Blant disse finner vi mange kjente navn:

Vegard Ulvang, Berit Kvello, Inger Helene Nybråten, Britt Pettersen, Pål Gunnar Mikkelsplass, Anne Jahren, Hilde Gjermundshaug, Marit Wold, Bjørn Dæhlie, Elin Nilsen, Oddbjørn Hjelmeset, Gudmund Skjeldal, Thomas Alsgaard, Tore Ruud Hofstad, Johan Kjølstad, Eldar Rønning og Tord Asle Gjerdalen, Eirik Brandsdal og Anders Gløersen. Blant mange andre.

VÅR UNDERSØKELSE
Vi har tatt for oss gutteklassen i 1988-kullet og sett på utviklingen helt fra det året noen av guttene debuterte på den «nasjonale arena» i Ungdommens Holmenkollerenn i 2001. Rennet samler mange av de raskeste 13 og 14-åringene i Sør-Norge. Vi har sett på hvordan årskullet presterte 2 år senere, i 2003 i Hovedlandsrennet, 2 år senere i junior-NM,  og tilslutt i senior-NM 2013. (Vi er sjølsagt klar over at Ungdommens Holmenkollrenn ikke i samme grad som de andre konkurransene samler løpere fra hele landet og har forsøkt å ta hensyn til det).

RESULTATER
Blant de 100 beste i Ungdommens Holmenkollrenn (UH) finner vi igjen så å si samtlige i Hovedlandsrennet 2 år senere. Men ser vi på hvor mange av de 100 beste i UH i 2001 som fortsatt konkurrerer aktivt i seniorklassen, så kommer vi til beskjedne 6. (Sannsynligvis ville antallet vært dobbelt så stort om UH hadde samlet deltagelse fra hele landet). En av disse er for øvrig en viss Sjur Røthe fra Voss. Han blir nr. 77 i sitt første møte med nasjonalarenaen 2001.

Ser vi på tilsvarende måte på de 100 beste i Hovedlandsrennet i 2003, så ser vi at 11 av disse konkurrerer i seniorklassen i dag. Nevnte Sjur Røthe  har nå rykket frem til 50. plass. Han blir slått med 1.40 av vinneren i rennet, som  ble arrangert i Holmenkollen.

2 år senere i 2005, tar vi for oss resultatlista fra junior-NM (som for øvrig ble arrangert i Molde).
Av de 100 beste konkurrerer 14 i dag i seniorklassen. Vossingen har nå rykket opp til 4. plass.

Tilslutt, under senior-NM i 2013 deltok 9 løpere fra 1988-gjengen. Vår gjennomgangsfigur, Sjur Røthe blir nå nr 3, slått av Martin Johnsrud Sundby (1984) og Finn Hågen Krogh (1990). De andre 1988’erne presterte slik: 18, 31, 38, 46, 47, 70, 73 og 84.

KONKLUSJON
I dag er Sjur Røthe som dere vet, «en av gutta» på landslaget. Vi er svak for anedtotene i Bibelen. Et sted i Første Mosebok i Bibelen skrives det om Jacob, som på jakt etter hustru, først blir lurt til å arbeide sju år for å få Lea (som han ikke var så begeistret for), og deretter i sju nye år for Rakel som var den han i utgangspunktet ville ha.
Det er kanskje slik med langrenn også; det gjelder å sette seg delmål og ikke miste fokus.
Vi tror at våre funn gjelder for alle aldersklasser og for begge kjønn. Gradsugne idrettsakademikere,
gå løs og bevis, eller eventuelt motbevis dette.
Vi skal slutte med å gjøre et overslag over hvor mange fra hvert årskull som kan håpe på en landslagsplass. Regner vi at herrelandslaget teller 15 løpere, og at en løper kan holde seg på topp i 10 år kommer vi til at hvert årskull i gjennomsnitt kan regne med å rekruttere 1-2  løpere til landslagene.

STÅ-PÅ jenter og gutter!

Og god jul alle sammen!

 

 

DEMENTI

Det skal ikke medføre riktighet at gruppen som likviderte eks landslagstrener Egil Roger Olsen hadde latt seg inspirere av omstendighetene rundt salig Josef Stalins død. Det er heller ikke sant at en annen av de medsammensvorne gikk til innkjøp av en stor pute hos Jysk for å kvele offeret slik Beria  gjorde i hine hårde dager i Kreml. Det er ikke sant at toppfotballsjefen ble lurt over til Disney World i Florida med løfte om gratis inngangsbillett. Og det er ikke sant at Egil Roger Olsen er engasjert av Nils Arne Eggen som hjelpetrener i Orkdal. Bare så det er sagt før ryktene begynner å bre seg.

MAGNUS KARLSEN ER ÅRETS MANN

FISs lister viser at Norge pr i dag har 892 registrerte langrennsløpere. Russland har 646, Sverige 383 , Finnland 359, Italia 147 , Tsjekkia 129, Frankrike 128, USA 125, Sveits 112, Tyskland 105, Canada 90, Polen 39 og Kazakstan 34. Tilsammen blir dette drøyt 3000 aktive løpere. Vi legger til 500, og anslår at det er ca 3500 langrennsløpere som i dag konkurrerer på verdensbasis. Det  vil si at ca 25% av løperne er norske. FIS  ajourholder en rangert liste over alle løpere. Der troner russeren Legov pr i dag på toppen. Nordmannen Northug er nr 2. Blant de 50 beste er det,  ikke overraskende,  mange norske navn.

Det internasjonale sjakkforbundet, FIDE oppgir at antall registrerte sjakkspillere på verdensbasis er ca 7.5 millioner.  FIDE ajourholder på samme måte som FIS en
rangert liste over de til enhver tid beste sjakkspillerne. Ser vi på de 50  beste på denne lista så inneholder den pr i dag spillere fra 22 forskjellige nasjoner. Russland har 11 navn blant de 50,  Ukraina har 5, China, India og Frankrike  har 3 hver, USA, Armenia, Bulgaria, Ungarn og Cuba har 2 navn hver.  Blant de land som
har ett navn på lista finner vi Storbritannia, Italia Israel og… Norge.
Magnus Carlsen fra Norge troner pr 20 november 2013 suverent på toppen av lista, og har gjort det de siste månedene.  Ledelsen er soleklar! Nr 2 og 3 er armeneren Aronian og  russeren Kramnik. Beste amerikaner finner vi på 4. plass (Nakamura), og beste kineser på 18. (Wang Hao). Bærumsgutten har sågar satt verdensrekord når det gjelder
ratingpoeng (2872). Han har prestert bedre enn noen spiller noen gang har prestert. Bedre enn russernes Botvinnik, Smyslov,  Tal, Petrosan, Spassky, Karpov, Kasparov; og
bedre enn USAs Fischer,… Sammenligningen  med gamle dagers legender som Capablanca, Lasker og Alekhine skal vi la ligge, men det er dog verdt å gjøre oppmerksom på at Carlsen bare åra! Historikerne vil ha det til at det er blitt spilt sjakk de siste 14-1500 år!

Så kan det sjølsagt diskuteres hva som er idrett og hva som ikke er det. Og dessuten hva som er olympisk idrett.  Med fare for å irritere enkelte tar vi sjansen på å påstå at sjakk er idrett like god som kappkjøring med bil, synkronsvømming og griseskyting. Minst!! Skal ikke vi langrennentusiaster denne gangen være så rundhåndet at vi gir vår stemme til Magnus Carlsen som årets navn i 2014? Utlendinger lurer sikkert på hvorfor han ikke er blitt kåret til det allerede. Sør for Malmø vet ingen hvem Northug, Bardal,  Berger, Moan  og flesteparten av  våre Kardemommeby-ikoner er.

NÅ HAR DU SJANSEN SHAMPO!

Sjansen til å ta stilling til den brutalitet som vi har sett utvist på hockeybanen. Hockey er ingen frøkenidrett vil du muligens argumentere med? Ja vel, men all idrett har regler for hva som er lov og ikke. Siden du har spilt i USA har du sikkert hørt om uttrykket «fair play». Hvis ikke, slå det opp i ordboka di! For vi venter at du som er idolet for mange hockeyspillere, nå  kommer på banen og sier hva du syns om det å slåss med dommeren. Og, i fall du syns det er for jævlig, hva du vil gjøre med det.  Kanskje du skulle anbefale kampsporten cage rage til de hissigste hockeyspillerne; cage rage på fritida slik at de kunne få det verste drapsinstinktet tilfredsstilt før kampene. Så har naturligvis den franske fremmedlegionen en rekke fristende tilbud.

DU ER AVSLØRT DRILLO

Dette var for enkelt Egil, du er avslørt. Det holder ikke å forandre kun 1 bokstav. Vi ønsker deg tillykke i den italienske politikken. Det gjelder i politikken som i fotballen, styrk Forsvaret! Det holder ikke med hverken AG3 eller andre håndvåpen. Kjøp deg en drone og rul fra bakrommet.

ÅRETTS NAVN

Det internasjonale skiforbundets (FIS)’s lister viser at Norge har 892 registrerte langrennsløpere. Russland har 646, Sverige 383 , Finnland 359,  Italia 147 , Tsjekkia 129, Frankrike 128, USA 125, Sveits 112, Tyskland 105, Canada 90, Polen 39 og Kazakstan 34. Tilsammen blir dette 3169 aktive løpere. Regner vi med at enkelte andre land  også har langrennsutøvere  kan vi runde av til ca 3500 løpere på verdensbasis. Dette vil si at 25% av alle langrennsutøvere i verden er norske. På FIS ajourholde rangerte liste over alle verdens langrennsløpere troner russeren Legov pr i dag på toppen. Nordmannen Northug er nr 2. Nedover på lista finner vi flust med norske navn.
Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) oppgir at antall registrrte sjakkspillere på verdensbasis er ca 7.5 millioner. FIDE ajourholder på samme måte som FIS en rangert liste over de til enhver tid beste sjakkspillerne. Ser vi på de 50 beste på denne lista så inneholder den pr i dag spillere fra 22 forskjellige nasjoner. Russland har 13 navn blant de 50, Ukraina har 7, China, Frankrike og Azerbadjan har 3 hver, USA, Armenia, Bulgaria, Ungarn og Cuba har 2 navn hver. Blant de land som har ett navn på lista finner vi India, Storbritannia og……… Norge.
Magnus Carlsen fra Norge troner pr 1 jan 2013 på toppen av lista og har gjort det de siste månedene.  Med soleklar ledelse til de neste. Nr 2 og 3 er russeren Kramnik og armeneren  Aronian. Beste amerikaner finner vi på  9. plass (Nakamura), og beste kineser på 14. plass (Wang Hao). Bærumsgutten har sågar satt verdensrekord når det gjelder ratingpoeng. Han har prestert bedre enn noen spiller noen gang har prestert. Historikerne vil ha det til at det er blitt spilt sjakk de siste 14-1500 år!
Så kan det sjølsagt diskuteres hva som er idrett og hva som ikke er det. Med fare for å irritere enkelte tar vi sjansen på å påstå at sjakk er idrett like god som synkronsvømming og griseskyting. Minst!!
La Magnus Carlsen bli årets navn!!

SISTE NYTT FRA TOUR DE SKI

Vi er blitt bedt om å presisere følgende fra arrangøren av Tour de Ski:

«Rennene skal også i år gjennomføres på langrennski.
Arrangøren beklager på det sterkeste at det har spredd
seg et rykte om at årets utgave av konkurransene skal
gjennomføres i buss».

HURRA TV2-SPORTEN

HURRA TV2-SPORTEN
av Sigmund Hov Moen

Vi er blant dem som har vært bekymret de siste 20-30 åra. Noen ganger skikkelig urolig. Urolig over den endeløse strømmen av sterkt sjåvinistisk svada servert av hysteriske sportsreportere forkledt som nøkterne og kunnskapsrike  journalister. Nær sagt døgnet rundt, uka på tamp har de informert oss om våre nasjonale gladiatorers formidable prestasjoner verden rundt naturligvis med hovedvekt på de deler av planeten som størsteparten av året er snø- eller isdekt. Når det av og til ikke har gått vår vei har spesialister i bortforklaringer med doktorgrader i massepsykoser trådt til og alltid sørga for at vår nasjonale sjøltillit har forblitt gjenopprettet.  Forskere som har sett på dosene av TV-sendt sport til alt folket har rista på hodet og ment at viseren lenge har stått langt inne på rødt område. Og forsøkt å fortelle oss så skånsomt som mulig at sportsidioti ikke skiller seg mye fra vanlig idioti, og at Norge ligger på toppen når det gjelder TV-sendt idrett, langt foran nr 2.  Har vi så ikke benka oss foran media tidligere? Jo, naturligvis, men eldre folk kan fortelle at de tidligere kunne nyte sin Hjallis, Kuppern og Grønningen en gang eller to pr ukei fred og ro. Uten å bli stormannsgal.
Så kom oljen og velferden; et rimelig nøysomt og krigsherja folk begynte å klatre på statistikkene; verdens beste OL, verdens vakreste fjorder, verdens største fredsskapere,…. du verden. Såpass kraftig slamra vi med kjeften at folk i utlandet ble etter hvert oppmerksom på landstripa i Nord Europa. Vel hadde Nansen og Amundsens bravader på høye breddegrader blitt noter tidligere også, og vel hadde Heyerdals vågestykke om lag på midten vakt endel oppsikt. I tillegg hadde norske åndsmennesker som Abel, Ibsen, Unset, Hamsun & co bygd opp et fond av internasjonal anerkjennelse og nasjonal sjøltillit.
Men nå begynte utlandet virkelig å merke seg navnet Norge. Såpass at en av våre fremste skrikhalser ble premiert for sine ordgyterier i anledning av at Norge hadde slått sjølveste England i fotball. Våre politiske stemmesankere anført av sjølveste statsministeren fulgte naturligvis behendig opp med paroler a’la «….det er typisk norsk å være best….». På lister der landene ble rangert etter trivsel, antall biler, PC’er per innbygger og lignende kom Norge også på toppen. Hvor skulle dette ende?

Sist søndag kveld fikk jeg endelig en opptur. Norge spilte EM-finale i håndball. Alle hadde regnet med at vi ville vinne lett mot miniput-nasjonen Montenegro. Slik gikk det som kjent ikke. Det som imponerte meg var ikke bare montenegrinernes vilje til å vinne men enda mer TV2-reporternes upartiskhet og evne til å se det som skjedde på banen. Det norske laget var bare nest best!

Takk for en fin stund foran TV-apparatet sportsreportere i TV2!