Sportsys's Blog

Sportsys – Stå-på

Archive for mars 2014

BIRKEBEINERE, DIREKTØRER OG OG CHRISTOFER COLUMBUS

Posted by sportsys den mars 20, 2014

Ei påske for et tjuetalls år sida leide vi ut setra vår til en familie sørfra. Da Palmesøndag kom viste det seg at de fleste familiemedlemmene hadde valgt skjærgård og båtpuss. Bare familiens yngste, en 16 åring og hans kamerat steg av toget på Reitan stasjon. Som avtalt tok jeg i mot, og ble med de to ungguttene på den 20 km lange ganske krevende skituren innover Rørosvidda. Men guttene var fjellvante og greide seg godt. Jeg misunte de to da jeg sa god påske, og tok meg til bygds igjen.

Mandag kom væromslaget. Det som hadde begynt så lovende ble ei uværspåske. Fra landsende til landsende ble det meldt om savnede skiløpere og overarbeidede hjelpekorps. Langfredag  ble jeg ringt opp fra Oslo; engstelige pårørende ba meg innstendig om å komme de to antatt matløse og værfaste til unnsetning. Etter en ganske strevsom tur innover vidda nådde jeg omsider setra, og kunne  med en gang konstatere at det sto til liv og vel så det. Mine forsøk på å formidle mammas og pappas uro ble blankt avfeid med ordene: ”Det hadde ikke vært noen Columbus om han hadde spurt mora si!”.

Ordene har vaka i underbevisstheten siden. De dukka opp igjen da jeg i for noen uker siden repeterte Kåre Holts ”Kappløpet” der han skildrer omstendighetene rundt Roald Amundsens berømte sørpolsekspedisjon. Måten Amundsen hyra folk på var spesielt interessant. Her var det bemerkelsesverdig lite snakk om godtgjørelse og pensjonsytelser. Og spørsmålet: ”hva skjer om det skulle gå galt”, ble aldri brakt på bane. Og mobiltelefonen måtte legges igjen heime!

Etter hvert har risikoaktiviteter kommet inn i stadig mer kontrollerte former. Og de virkelig risikovillige er blitt stadig færre. Dagens polfarere, enten de nå jakter på poler inni seg sjøl eller på de  som ligger på utsida, trives best når de tar sjanser foran TV-kameraene.  Denne  samfunns-garanterte tryggheten skal visstnok i følge sjelesnekkerne  være i ferd med å bli en helsetrussel på linje med øl og potetgull.

Blant de mest omtalte utøverne av risikoyrker i dag er våre ansvars-nedtyngede næringslivstopper, ikke sjelden banksjefer. Disse alltid smilende overmennesker som stedse viser vei gjennom tjukt og tynt, og bærer korset på vegne av oss alle, forsømmer aldri en sjanse til å framstille seg sjøl som vår tids Columbuser.  Deres døgn har som døgnet til gaupa i en av den svenske forfatteren Ivar Lo-Johansson’s fortellinger, 25 timer. I 24 jakter de utrettelig og uselvisk på muligheter som skal føre både eiere og ansatte inn i det forjettede land. Den resterende timen hviler de eller trener til Birken. Lik små Jesuser  i en verden der krona er Gud, tåreperser de til oss om sine mange gjenvordigheter; om kronekursens og oljeprisens værhanete oppførsel. Og om alskens børskarusellers og bladsmøreres trussel om korsfestelse, og om den derpå følgende evige pine. De er mindre flinke til å fortelle om sine påskemorgener der de som vi vet, gjenoppstår, om ikke på tronen så i alle fall på kronen. Hvorfra de som St. Peter raskt får konsulentstatus og seniorpatina. Forskjellen på denne moderne typen Columbus og den gamle ligger i sikkerhetsutstyret. Der gode gamle Christofer maksimalt kunne gjøre seg forhåpninger om en rimelig kristen begravelse, og et hvilested under et skakt trekors på ei strand i Caribien, kan dagens helter kreve innretninger som gjør at de etter et forlis kan flykte fra fortredelighetene; sveve høyere enn høyt og lengre enn langt, og lande på matmors landsted kanskje nettopp i Caribien. Eller på et FN-kontor for politikere i havsnød. For din og min regning, stort sett.

Guiden min i Invalidedomen i Paris for mange år siden var inne på noe som kanskje vil interessere eliten av dagens norske fallskjermartister: En turist ville vite hvorfor alle malerier av Napoleon viste generalen i rød uniformsjakke og alltid med høyre hånd innenfor jakka. Forklaringen var i følge omviseren enkel: For å hindre at hans soldater skulle bli demoralisert ved synet av en såret hærfører, valgte Napoleon alltid en rød jakke på slagmarken  for å skjule eventuelle blodflekker. Bilde er fra slaget ved Waterloo der han ble såret i hånda. Og så legger guiden til med et smil: Hitler gikk visstnok alltid i brune bukser.

 

 

 

 

 

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »