Sportsys's Blog

Sportsys – Stå-på

Archive for september 2012

FOTBALLSPILLERE SKIHOPPERE, TRENERE OG STRUTSER

Posted by sportsys den september 15, 2012

For noen tiår siden vil noen kanskje huske at halvparten av det norske hopplandslaget ble tatt for fyllekjøring og barslagsmål. Da som nå når idrettsfolk havner i ulykka ble det rabalder. Vittig-perer hevdet at det var for få bilsertifikater og for lite antabus på landslaget.
Den gangen bestemte jeg meg for å sette meg inn i en hoppers psyke, og drog sporenstreks til Vikersundbakken for å inspisere deres arbeidsplass. Fra toppen av stillaset, 200 farlig nær loddrette meter over sletta, skjønte jeg at en hopper har et hode som i mange henseender skiller seg fra mitt. Vårt gullfugl Bjørn Wirkola bestyrket meg i den troen da han, etter at karrieren var over, i forbindelse med en stygg ulykke i den gigantiske Planicabakken, ble spurt om det ikke forekom uhell i hoppbakken i hans dager? Wirkola replisert rolig at sjølsagt forekom det stygge fall i bakkene da også, og sjølsagt var det sjukebil til stede på sletta. Men, sa Wirkola med ettertrykk, den kjørte aldri før det var fullt.
Dagbladet sammenlignet forleden landslagstrener Egil Olsen med en struts. Han har, i følge avisas kommentator, opp gjennom årene alltid stukket hodet i sanden og nektet å agere når pressen har påvist mangel på edruelighet, disiplin og folkeskikk blant landslagsspillerne. Greit nok, dannende mennesker liker å tro at folkeskikk og gode manerer  er en betingelse for at du kan bli en toppidrettsutøver. Og her er det ingen unntak. I gentlemennenes høyborg, England snakker en sågar om boksing som « the noble art of self defence».
For de av oss som ikke har blitt ballhardt taklet på fotballbanen, og som ikke har kommet hjem med nyrene i fatle etter å ha blitt slengt opp mot vantet på ishockeybanen,  og som heller ikke er blitt verbalt eller fotografisk knegått av en innpåsliten bladsmører, er det lett å hevde at det å tøyle temperamentet er et ufravikelig krav. En idrettsutøver skal være en rollemodell for våre barn, et speilbildet av Steinar Vangen, den lysluggede helten i  juleheftet Vangsgutane.

I virkelighetens verden vil det ofte være annerledes. Vi hadde alle en viss sympati for fotballguden og hedersmannen Zinedine Zidanes reaksjon da han ble såpass provosert av en motspiller at han tydde til springskallen. Og vi har ikke sjelden betydelig sympati for våre egne. «He is a son of a bitch, but he is my son”, skal en amerikansk politiker en gang ha sagt i en ikke idrettslig sammenheng.  Keiser Nero’s resept var brød og sirkus. Jeg tror mange av dagens idrettssponsorer er tilbøyelig til å være enig med Nero. Det er sirkus som lønner seg. Og artistene  de jakter på som skal opptre i manesjen er ikke alltid  helt stuerene. Men det gjelder sjølsagt  å finne den rette balanse mellom det noble og det dyriske.
Søndagsbildet av en idrettshelt er plettfritt og uskyldsrent i alle henseender. Han er avholds og stiller uoppfordret opp for edle formål. I virkeligheten er det ofte annerledes, også innenfor andre områder. Hvem husker ikke filmen «Den enestående Will Hunting» der hovedpersonen, i tillegg til å være et matematisk supergeni, både drakk, sloss og gjorde det som verre var. Og vi har i det siste sågar fått høre om alkoholiserte og bipolare fremtredende skuespillere og høyrefolk!

Idretten er kanskje en slags lynavleder som kan bidra til å hindre mer alvorlige konfliktformer. I en tid der ambassader brenner og krig truer skal vi kanskje se i nåde til Drillo?

Posted in Annet | Leave a Comment »