ONE TRICK PONIES?

Det er gått noen år siden alvdølen Per Samuelshaug og finnen Pekka Niemi utkjempet sin legendariske duell i Oslo-marka. Westernsjangeren på film har sitt OK Coral, langrenn har sin 50 km i Nordmarka. Og slik historien om det som skjedde utafor småbyen Tombstone i Arizona der Earp-brødrene og Doc Holiday nedkjempet Clanton-brødrene i en revolverduell den 26. oktober 1881, er blitt pyntet på av 2 -3 generasjoner av filmskapere, er historien om Samuelshaug’s og Niemi’s legendariske batalje vinteren 1937 muligens blitt frisert av vår egen Kjell Aukrust.
Løypa den gang besto av 1 runde i Nordmarka. Sekundering fantes ikke. Samuelshaug startet 6 minutter bak den på forhånd antatt uslåelige finnen. Men alvdølen hadde ikke tapt på forhånd, og vant ganske overraskende. I etterkant røpet han sin hemmelige strategi. Han hadde nemlig kontrollert finnen, fra start til mål. Niemi var en svoren bruker av skrå, og etterlot seg ferdigtygde klyser i snøen ved løypa med jevne mellomrom. Alvdølen stoppa opp ved hver klyse og kjente etter – ble de hardere og hardere skjønte han at Pekka dro i fra, ble de mjukere og mjukere var det fordel Alvdal. Snakk om å lese spillet! Og så skrå da Idrettsforbunds-generalsekretær; er ikke stoffet både uappetittlig og kreftfremkallende? Kanskje står det sågar på dopinglista?
Og fysj-fysj er ikke slutt med det. Noen år senere forteller ”protokollfører” Thor Gotaas i sin ”Først i Løypa” om at Trygve Evensen røkte før start under NM i 1946 og om Kåre Hatter som gikk langrenn på høyt nivå med sprit på lomma? Rollemodeller for norsk ungdom? Nei, fy og skam!! Det burde vært straffbart til og med å skrive om slikt.

Det er skjedd ett og annet med langrennsporten de siste 20-30 årene. Den ganske utrendy arenaen er blitt et ganske ”rocka sted”. Sporten har fått flere øvelser og er blitt mer actionprega. Noen vil kanskje si at den er blitt kommersialisert. Jeg har ikke hørt noen hevde at dette har skjedd mot Idrettsforbundets eller Skiforbundets vilje. Tvert i mot, det tenkes debet og kredit- her også som de fleste andre steder. Ting skal lønne seg for flest mulig og i hvert fall for en eller annen. Ordet dugnad i idrettsammenheng har drattet nedover på lista over de termer som brukes hyppigst. Langrennsporten er, med dagens ordbruk, kanskje blitt en smule ”pengefast”. Men Idrettsforbundet mener øyensynlig at langrennsløperen skal være den samme, de trauste karene (og etter hvert også kvinnene) som snakker bare når de blir tilsnakka, og som ellers oppfører seg som veldresserte hunder.
Riktig nok har idrettslederne etter hvert blitt nødt til å innse at tidene har forandra seg en smule. Stuerene såkalte medierådgivere a la Gelmueyden & Kiese & Co blir nå akseptert som idrettstjernenes talerør og rådgivere.
Men at en forventet fåmælt nordtrønder skal ha sin egen agenda og fremstå som ballfører, nei det blir for mye! Først stilte han opp og reklamerte for en tvilsom styrkedrikk. (Du skal ratt se at spranget fra Red Bull til trøndersk karsk ikke er stor)? Men det skulle bli verre; tenk å frivillig stå av en seriøs langrennskonkurranse for å la seg fotografere bak rattet på en bil midt inne på ville fjellet. Noen mener til og med at det var innenfor grensene til nasjonalparken! Fins det ord sterke nok? Men det stoppa ikke med det heller. Noen dager senere er det poker det gjelder. Tror du ikke at råskinnet lar seg avbilde med ”firs-i-ess” i en av syndens dypeste pøler, spillekasinoet i Monte Carlo.

Det neste blir vel at han legger seg etter kvinnfolk også.

Til slutt sekretær Andersen, om du skulle få tid til overs etter at du har lagt denne ballen død. Begynn å jobbe for at 5-mila under VM på ski i Oslo vinteren 2011 skal bli ei skikkelig 5-mil, og ikke en litt utvida altergang rundt Holmenkollen kapell. Jobb for at den skal bli ei 5-mil i den gamle traseen i pakt med stolte tradisjoner. Til ære for Samuelshaug og Niemi og til ære for de tusenvis av skientusiaster som virkelig ønsker å bevare langrennssportens sjel – utholdenhetsprøven i naturen. Så må vi alle tåle at ungdommen til alle tider vil bli formet av det gamle munnhellet ”tidens guder er dens menn (og kvinner)”.
Så skal vi tilgi deg at du tror dagens langrennsløpere er tamme sirkushester; slike som direktøren kaller ”one-trick ponies”.

Sigmund Hov Moen

Reklame

HERE WE GO AGAIN

Vi har ventet på det lenge, debatten om ski, smøring og skismørere. Den måtte komme etter at nasjonalikonet fra Mosvik ble offer for dårlig håndverk i Vancouver. Og trøst deg med det Petter; problemet har vært debattert i norsk langrenn siden tidenes morgen. I 70-åra ble sågar landets tyngste teknologiske miljø; SINTEF trukket inn og det ble tatt doktorgrader på såler, klister og glidemidler. Av og til har det toppa seg ekstra, og historiene som er blitt fortalt om livet i norske smøreboder har egna seg ypperlig som bakgrunn for revynumre. Under OL i Torino viste det seg eksemplevis at det norske smørehovedkvarteret ikke hadde vinduer. Da er det enkelt å skjønne at det blir vanskelig å smøre skiene godt. Dessuten var de norske smørerne ute av stand til å skjønne engelsk. Siden værmeldingene ble gitt på dette språket ble disse dermed umulige å tyde. I oppsummeringen etter Torino-OL ble det foreslått å lage en ny paragraf i grunnloven; en smørebu som brukes av nordmenn i forbindelse med internasjonale mesterskap skal ha et vindu med minimumsstørrelse på 1×1 meter med gjennomsiktig glass. Og samtlige smørere skal dessuten utstyres med en engelsk lommeparlør ved siden at de skal ha bestått et lingafonekurs i språket. Men så skjedde det ulykksalige at dette ble glemt. De mange nye fluorforbindelsene som kom inn i skismøringen førte til at hele smørestaben mistet hukommelsen. Det ryktes at Skiforbundet snart vil få de første erstatningssakene mot seg fra denne yrkesgruppen for tapet av hukommelse (etter mønster fra Nordsjødykkerne). Og hvorfor ikke? Nå venter vi bare på neste akt av dramaet. Kan dette være noe for Hotell Cæsar. Hotell Skinstad lyder bra det også?